Juni 2021 lanserte vi første versjon av Bioplan.
Nå seks måneder senere har jule og nyttårsferien gitt oss litt rom for filosofering om historien så langt, hva vi har oppnådd og veien videre.
Historien om Bioplan og Optimeering Aqua: En historie i fire akter
Opprinnelsen til Bioplan og Optimeering Aqua tilbake i 2013 var tanker fra de fire grunderen om at verktøy hvor algoritmer prosesserer data og gir anbefaling om hva man skal gjøre kanskje også kunne være relevant for havbruk. Vi fire grundere hadde sett hvilken enorm utbredelse denne typen verktøy hadde fått i kraftbransjen i Norge, hadde selv erfaring med å utvikle og tilby denne type programvare og så hvordan dette hjalp selskaper og de som jobbet med produksjonsplanlegging (av vann).
Første akt: Inn i løvens hule for å diskutere fredagslastebiler
I 2014 prøvde vi oss med prisprognostisering. Noen mener jo at biomasseestimering er næringens "hellige gral", men jeg vil påstå at om man kan forutsi pris neste uke så ville ikke det være noe mindre "hellig gral". Det var ihvertfall nok til å få et møte med daværende CFO i Marine Harvest, Ivan Vindheim. Da vi kom inn døren på møterommet var Ivan og hans analytikere klar. Før vi hadde fått hengt fra oss regnfrakken hadde vi fått 20 spørsmål om hvordan laksemarkedet fungerte og hvilken effekt usolgte lastebiler sent på fredagen hadde på prisen. Etter en noe svett start på møte for vår del, virket det som om vi "bestod testen" etter å ha svart fornuftig om etterspørselselastiteten en 10-15 min inn i møtet. Ivan mente det klart ville være nyttig å vite prisen neste uke, men veldig krevende, og noe han var tvilende til at vi ville få til å prognostisere.
Vi solgte prognoser til Sjømat Norge og til Nærings og fiskeridepartementet på langsiktig prisutvikling og effekten av Russlands importforbud men kom etterhvert til at vi ville ha en lang vei å gå med å bygge tillit til oss og til produktet og at spesielt kortsiktig prisprognostisering ville være veldige krevende. Vi bestemte oss derfor for å skifte fokus til produksjonsplanlegging.
Andre akt: Til Helge Daae for å lære om settefisk
Etter en prat med ulike personer og selskaper på settefisk, blant annet en lengre og veldig nyttig prat med Helge Daae på da et av Norges største settefiskanlegg, Fjon Bruk, fant vi ut at planlegging på settefisk i hovedsak skjedde i Excel ark og at man gjerne skulle hatt bedre verktøy til å "regne baklengs": hvor stort og når skulle man gjøre rogninnlegg.
2015 tok vi derfor sats og utviklet en optimeringsmodell for produksjonsplanlegging for settefisk, blant annet med god sparring fra Anders Fjellheim, daværende leder for settefisk i region nord i Marine Harvest. Interessen blant oppdrettere var god og vi fikk gjennomslag i form av et par MNOK i støtte til utviklingen fra to selskaper. Vi trengte imidlertid ja fra et tredje selskap for at hele utviklingskostnadskabalen til å gå opp. Sammen med de på settefisk i det tredje selskapet la vi frem kost-nytte analyse, men til slutt nådde ikke dette opp blant selskapets prioriteringer. De ønsket heller investere mer i programvare for sjø, da settefisk i det store bildet ikke var like viktig (ihvertfall i 2015, da snittstørrelse var <100g).
Tredje akt: "En PC klarer ikke å fortelle meg hva jeg skal gjøre"
Etter en markedskartlegging av programvare for produksjonsplanlegging for sjø klargjorde at ingen hadde klart å levere optimeringsverktøy som var i aktiv bruk gikk vi på med friskt pågangsmot om at dette skulle vi klare å utvikle og levere på ca 1.5års tid....
En første advarsel om hvor krevende denne utviklingen skulle bli og hvor utforutsigbart og krevende det er å ta en god (slakte)-beslutning i havbruk fikk vi fra en biologisk controller fra et av det største selskapene i Norge en mars dag i 2015. "Dette er såpass komplisert at jeg ikke tror en pc klarer å ta hensyn til alt og foreslå hva jeg skal gjøre."
Men meningene var heldigvis delte, vi hørte også fra tidligere CTO i Mowi Cato Lyngøy at " med produksjonsplanlegging var det så mange ting å ta hensyn til at en pc/algoritme definitivt kunne bidra".
I 2016, 2017 og 2018 jobbet vi sammen med først Cermaq, så også Grieg Seafood, om utviklingen av en optimeringsalgoritme for sjø.
Tilbakemeldingene vi fikk var klar på at optimeringsalgoritmen burde flettes inn i eksisterende verktøy for produksjonsplanlegging. "Vi trenger ikke enda en skjerm/enda en programvare som snakker dårlig med andre programvare". Et viktig tilleggsmoment i utviklingen videre ble derfor integrasjon i Fishtalk
I 2018/2019 kom Salaks, Lingalaks og Neptune havbruk også på kundelisten og vi så at optimeringen var i bruk hver måned til replanlegging.
Vi så etterhvert imidlertid at visjonen om daglig bruk var et stykke unna. En viktig årsak til det var manglende kvalitet på inputdata. En sentral driver for slakt er fiskehelse, og så lenge optimeringen var basert på generiske vekst og dødelighetsmodeller som i bestefall typisk ble oppdatert en gang i året så ville optimeringen kun gi riktig anbefaling på kort sikt om fiskehelse ikke var en viktig faktor. Og hvor ofte er det?
I tillegg må vi være ærlige på at optimeringen i Fishtalk for mange ble oppfattet som veldig krevende å bruke. De som kom inn i et godt mønster fikk nytte av optimeringen og fortsatte bruk, men det var flere planleggere som vi ikke klarte å få over en ganske høy brukerterskel.
Fjerde akt: Summen av en god modell + godt grensesnitt + gode data = Bioplan
For å gjøre noe med disse to momentene, datakvalitet og brukergrensesnitt, og koble de med optimeringsmodellen startet vi vinteren 2019/2020 med utviklingen av Bioplan. Med et utviklingsbudsjett på i underkant av 20MNOk og et team som gikk fra 3 til 11 personer var ambisjonen satt.
Det tok noe tid før teamet og prosessene fikk satt seg, men fra sommeren 2020 har vi hatt en høy utviklingstakt. Målet om å lansere Bioplan i april/mai 2021 ble da satt og nå med fasit i hånden (juni 2021), så finnes det ihvertfall noen IT-prosjekt som har gått lengre over tidsskjema.
Tempo har fortsatt og de seks første månedene har følgende funksjonalitet blant annet kommet til
Hvor er vi så i dag i starten av 2022?
Bioplan tar enda ikke hensyn til "alt", slik den biologiske controlleren tok opp i møtet mars 2015. Men, gjennom et godt grensesnitt, basert på gode data, og med en god modell kan Bioplan leverer verdi hver uke. Det er vi sikker på. Uten verifikasjon er imidlertid dette bare en påstand. Vi jobber derfor i vinter sammen noen utvalgte oppdrettere for å verifisere verdien Bioplan tilfører. Denne prosessen opplever vi som nyttig både for oss og for oppdretter, og skulle du ønske å være med på en slik prosess så ta gjerne kontkat.
Kan Bioplan tilføre deg og ditt selskap verdi? Den beste måten å være sikker på det på er ved å være åpen når vi tar kontakt, stille spørsmål, stille krav til oss og slik være med å styre utviklingen av neste generasjons verktøy for produksjonsplanlegging for havbruk :)
