Å lage en optimal utsettsplan som på papiret er optimal er tidkrevende, men fullt oppnåelig for de fleste planleggere. Det å lage en utsettsplan og tilhørende produksjonsplan som er god gitt den usikkerheten som er i havbruk er imidlertid krevende. Vi tar i dette nyhetsbrevet for oss hvordan man håndterer usikkerhet i langsiktig planlegging. Men først litt kort om hva vi nå vet om den planlagte prøveordningen for rullerende MTB
Rullerende MTB med tak kun for grønne produksjonsområder
Regjeringens forslag til hybrid-ordning kommer snart på høring, her er noen av hovedpunktene:
Du kan lese mer om regjeringens innstilling her.
Utsettplanlegging karakteriseres av lang tidshorisont, med mye som kan skje mellom at du planlegger et utsett og fisken går i sjøen. Det eneste du vet med sikkerhet er at ting ikke vil gå akkurat som planlagt.
Utgangspunktet for planleggingen for mange er å sett ut fisk slik at man kan skumme tilveksten, å slakte den til hver tid største fisken mens man kontinuerlig kiler MTB-grensen fra undersiden gjennom hele året.
Realiteten er ofte at den biologiske dynamikken er drivende for slakt og man jakter den svakeste fisken. Dette resulterer i at den reelle slaktesekvensen ofte er veldig ulik den planlagte og at man derfor får «hull» i MTB utnyttelsen.
Hva kan man gjøre for å unngå slike hull? Under diskuterer vi noen vanlige strategier.
Utsett av et høyt antall fisk
Om man setter ut er høyt antall fisk er man bedre beskytter mot risiko knyttet til MTB hull. Om man må ta ut fisk tidligere enn planlagt kan man fylle hullet ved å slakte ut annen fisk på høyere snittvekt. Ulempen med denne strategien er at om produksjonen går bra, man får færre biologiske negative episoder, så må man slakte ut fisk på lavere snittvekt enn ønskelig .
Kjøp og salg av fisk i sjø
En måte som blir brukt mer på kort sikt for å fylle hull i MTB utnyttelsen er å kjøpe levende fisk/stående biomasse fra andre oppdrettere med "for mye fisk", og slik raskere bygge opp igjen sin egen biomasse. Om muligheten til å kjøpe fisk finnes er det en rask måte å få utnyttet konsesjonene man har bedre på, men det avhenger av at noen har fisk å selge og er ikke alltid så lett å planlegge. Det å kjøpe fisk har også en kostnad som gir høyere produksjonskostnad enn om man hadde klart å fylle hullene med egen fisk.
Dypere analyser for å tilpasse utsett sted, mengde og tidspunkt
En metode som vi har sett i økende grad bli brukt er å gjøre dypere og mer systematisk analyse på historikk. Man ser på årsak til slakt for ulike fiskegrupper på ulike lokaliteter på ulike tider på året og forsøker å forvente og å tilpasse utsett størrelse, tidspunkt, mengde for å unngå eller redusere biologisk drivere for slakt som lus, sykdom eller utfordrende miljøforhold. Basert på egen erfaring har planleggere alltid gjort slike tilpasninger, men med større sammenstilling av data og bedre verktøy for analyse har disse analysene blitt satt mer i system, og noen selskaper har også ansatt personer dedikert til å jobbe med slike analyser.
Simulering og visualisering av krasj mellom plan og virkelighet for å unngå at det skjer
Som en strategi over tid har vi mest tro på den siste fremgangsmåten. Over tid vil det mest lønnsomme være å minimere avvik mellom plan og virkelighet, og slik ta hensyn til utfordringer så tidlig som mulig. I Bioplan forsøker vi å støtte opp om dette arbeidet ved å visualisere ulike faktorer som kan være drivere for utsett og slakt. Tanken er at om du ser typiske problemperioder i planen, så kan du tidligere undersøke hva du kan gjøre for å unngå en krasj mellom plan og virkelighet.
De tre bildene under viser eksempler på ulike dataserier man kan legge oppå planen og ulike lokaliteter og slik få visualisert ulike moment man bør ta hensyn til i planleggingen.
