Newsletter
|
Mar 7, 2023
|
min read

Veksttap etter avlusning + 4 mnd med fôring til ingen nytte

Erlend Torgnes

Etter en travel sommer er nyhetsbrevet vårt tilbake for høsten. Det har skjedd mye spennende både hos oss i Optimeering Aqua og i bransjen som vi vil skrive om over de neste ukene. Først ut følger en graf som oppsummerer den spesielle våren og sommeren vi har hatt når det gjelder prisutvikling i tillegg til at vi oppsummerer en ny artikkel om veksttap etter lusebehandling.

Mange merder med fisk har tapt seg i verdi fra våren til i dag.

Grafen under viser verdiutvikling for en merd / fiskegruppe fra uke 17 (slutten av april) til uke 35 (slutten av august). Den blå linjen viser altså salgsverdi minus akkumulert fôrkostnad fra uke 17 til uke 35. Altså inntekt ex. fôrkostnad ved ulike slaktetidspunkt. Den gule linjen viser prisutvikling. Etter den svarte vertikale linjen, uke 32, har vi i analysen holdt prisen flat. Merk at y-aksen på venstre og høyre er ulike og ikke starter på 0.

Som grafen illustrerer taper man ca 6 MNOK på å vente med å slakte fra første til siste uke i perioden. Dette til tross for at fisken vokser fra 4kg til 6.6 kg rundvekt. Minst 6 MNOK egentlig, ettersom fisken her kun har normal (lav) dødelighet og vi ikke har tatt med noen andre kostnader enn fôrkostnad. Om man ikke hadde timet slaktet akkurat til toppukene, uke 16 og uke 17, men heller i uke 20/21, så ser man av grafen at man likevel kun begynner å nærme seg å gå i 0 sammenlignet med å slakte første uken helt i slutten av perioden.Til sammenligning hadde man tjent 20MNOK på å slakte i uke 35 vs uke 17 om prisen hadde holdt seg lik i hele periodenNå skal det sies at vi har hatt ganske ekstreme prisbevegelser, godt utenfor det normale. Prisen har falt 40% fra toppnoteringen i april. Prisen kan også gå opp igjen fra dagens nivå, selv om det vanligvis først skjer nærmere slutten på året.Hvorfor skrive om dette? Jo, for å understreke viktigheten av å også ta pris og forventet prisutvikling med i vurderingen av hvordan man legger opp produksjonen.

Det er veldig lett å være etterpåklok, men helt uventet har ikke denne prisutviklingen vært. I slutten av april og starten av mai var Fishpool forwardprisen for august rundt 75 NOK/kg, og jeg tror det var særdeles få som trodde april nivået skulle holde seg. Så skal man ikke se blindt på forwardprisen heller da den jo også kan bomme kraftig: nyttårsaften 2021 var forward prisen for april 22 på 69 NOK/kg, mens fasit ble 113 NOK/kg, altså en 40% underestimering. Prisstigning vil imidlertid dra samme vei som vekst og i mye mindre grad påvirke slaktetidspunkt.Om man hadde slaktet større volum i ukene med veldig høy pris ville dette også påvirket prisen, men det ville helt klart vært mulig å flytte noe volum til disse ukene uten at bildet vi her har skissert med tidligere slakt ville endret seg i betydelig grad.  Tallene her var basert på en fiskegruppe fra en oppdretter i Nord-Norge. For en merd/fiskegruppe i sør ville veksten bidratt mer positivt, men faren for sykdom og flere lusebehandlinger også være større.  Grafen over med verdiutvikling for en merd / fiskegruppe / lokalitet, hadde det vært interessant å se i Bioplan?

Tilveksttap etter avlusning tilsvarer i snitt ca 2 dager med sulting

Forrige uke ble en artikkel med navnet "How delousing affects the short-term growth of Atlantic salmon (Salmo salar)" publisert med flere interessante funn, funn som vi nå jobber med hvordan vi skal implementere i Bioplan’s vekstmodeller.Som tittelen tilsier tar artikkelen for seg hvordan tilvekst til laks blir påvirket av behandling den har vært gjennom. Dette gjør den ved å sammenligne tilveksten over 5 dager før sulteperioden før behandling med tilveksten over 7 dager etter behandling. Litt forenklet så fant forskerne ut at veksttapet etter mekanisk og termisk behandling tilsvarte ca to dager med sulting, altså to dager ekstra i tillegg til sultingen som gjennomføres før behandling. For en lokalitet med 5 merder med 150 000 fisk behandlet ved 10 grader på 3kg tilsvarer dette ca 2MNOK i tapt fortjeneste (per behandling).Grafen under illustrer videre et av hovedfunnene

  • Ved medikamentell behandling tok det i snitt 2 dager før tilveksten var tilbake på normalnivå
  • For termisk behandling tok det i snitt 11 dager før tilveksten var tilbake på normalnivå
  • For mekanisk behandling tok det i snitt 8 dager før tilveksten var nærmest på normalnivå

Artikkelens hovedfunn

  • Behandling og håndtering for behandling mot lakselus og AGD har en betydelig negativ effekt på veksthastigheten de første syv dager etter behandling.
  • Mesteparten av variasjonen i vekstreduksjon lå innenfor og mellom behandlinger på samme lokalitet og liten variasjon ble funnet mellom ulike lokaliteter.
  • Resultatet av behandlinger utført midlertidig tett i tid på forskjellige fiskegrupper ved samme lokalitet var korrelert.
  • Variasjon i vekstrate ble i stor grad tilskrevet hver enkelt behandlingsoperasjon

Det siste punktet tyder på at man med samme avlusnings team/utstyr oppnår konsistente resultat (dårlige/gode), og at man har mye å hente på å følge "best practice" og lære fra de beste avlusningsteamene og bruke det beste utstyret.Et sentralt spørsmål er: hva vil langtidssvirkning være av behandlingen? Om det er en stund til slakt, vil fisken kunne hente inn igjen veksttapet senere i form av kompensatorisk vekst? I diskusjonen til artikkelen behandler de dette spørsmålet. De peker først på denne artikkelen fra 2021, som viste full kompensatorisk vekst ved slaktetidspunkt (6300g) etter 8 uker med sulting når fisken var 1200g. I denne nye avlusningsartikkelen fra 2022 var median tid mellom behandling 38 dager for fisk de så på (635 fiskegrupper behandlet 2530 ganger). Ved hyppig behandling peker de på at det trolig vil være krevende for fisken å ha nok tid til å ta igjen tapt tilvekst, mens dersom man har få behandlinger og lengre tid mellom siste avlusning og slakt så kan det være mulig, men at for å kunne svare på dette må man jobbe videre med dataene og samle inn mer slaktedata.  Hvor står vi da nå? Vi har vært i kontakt med artikkelforfatterne og skal ha en dypere diskusjon med de for å bedre forstå resultatene. Basert på dette vil vi se på om og hvordan vi kan justere på de automatiske vekstmodellene i Bioplan.