Newsletter
|
Nov 8, 2023
|
min read

Du er verdt mer enn din egen vekt i gull...

Erlend Torgnes

Denne uken tar vi for oss: At en planlegger  (bokstavelig talt) kan være verdt mer enn sin vekt i gull. I utviklingen av Bioplan jakter vi områdene hvor en programvare for beslutningsstøtte kan bidra mest til større verdiskapning for en oppdretter. Vi ønsker primært å fokusere på områder hvor Bioplan kan bidra til å ta andre / bedre beslutninger heller enn eksempelvis en raskere / mer effektiv rapportering av biomassetall til Altinn. Altså, det siste er viktig og ikke uinteressant, men det er begrenset hva mer vi i Optimeering Aqua kan bidra med av spart tid til denne prosessen såfremt det ikke muliggjør noe annet mer verdiskapende.I gjennomgangen av hvor mye man kan hente på å lage virkelig gode produksjonsplaner kom vil til at en god planlegger / biologisk controller / produksjonssjef bokstavelig talt kan være mer verdt enn sin egen vekt i gull. Tviler du? Først, for å sette referansepunktet, hva er verdien av en planleggers vekt i gull?

  • 24 karat gull: 590 NOK/gram
  • Biologisk controller = 70kg-ish (med stor spredning :)
  • 70 000g x 590 NOK/gram = 41 300 000 NOK

Vår påstand er altså at forskjellen mellom gode og helt ok valg for en større oppdretter fort utgjøre mer enn 41MNOK. Hvorfor skriver vi "større oppdretter". Altså, man har også stor verdi for en ikke like stor oppdretter, men hos større oppdrettere får valg man tar større konsekvens og har da større verdi. I forbindelse med jakten på hvor Bioplan kan tilføre størst verdi har vi forsøkt å gå gjennom ulike områder som relaterer seg til produksjonsplanlegging, valg man tar og hvor stor konsekvensen er, målt i kroneverdi, av ulike alternativ. Følgende er en (ikke uttømmende liste) over noen viktige områder:

  • Høyere MTB utnyttelse
  • Slaktetidspunkt opp mot maksimering av oppnådd pris (veldig aktuelt med fallende priser)
  • Valg av gruppe å slakte (og dermed også hvilke grupper å ta videre)

Bedre MTB utnyttelseGrafen under viser MTB utnyttelsen i Norge perioden mai 2021 til april 2022 (merk at y-akse ikke starter på 0).

I snitt var den ca 90% (eks. spesialtillatelser). Dersom man har en MTB på 10 000t så utgjør +1% i snitt MTB utnyttelse over et år ca 12MNOK i ekstra EBIT. Hvilken MTB utnyttelse man ender opp med er et resultat av veldig mange faktorer, mange ting utenfor en planleggers kontroll, men også en rekke moment som man har større kontroll på. Sentrale beslutninger som styrer utfallet er:

  • Tidspunkt, størrelse, antall og lokalitet for utsett av ulike smoltgrupper.
  • Hvilke grupper man velger å slakte (eks. prioritering av slakt av stor fisk vs slakt av fisk som presterer dårlig).    

Dersom forskjell mellom veldig gode og litt mindre gode valg er eksempelvis 2-3% så utgjør dette 60 - 90MNOK per år i EBIT for en mellomstor oppdretter som slakter 52 000t (240 - 360 MNOK for en 100 000t MTB oppdretter). Et viktig moment å ha med seg i valg mellom ulike alternativer er også de etiske sidene ved ulike valg. Med dagens prisnivå kan det være (veldig) lønnsomt å drive videre med en gruppe med høy dødelighet og å søke å ha høy MTB utnyttelse, men det er verdt å ha med seg at å gjøre det ikke bare kan være krevende etisk, men også utfordre bransjens legitimitet, videre skattelegging og tilgang på arealer, slik både Kjell Bjordal tok opp her og Jim Roger Nordly tok her, forrige uke på årets Lofotseminar.

Valg av gruppe å slakte

I vårt alle første nyhetsbrev viste vi at verdien av ett enkelt valg: å velge den beste slakterekkefølgen for to merder som bortsett fra daglig tilvekst er like, alene kan gi + 1.2 MNOK i EBIT. Over et år står man overfor slike valg hver uke (i hvert fall om man er en litt større oppdretter). Eksempelvis vil man med en MTB på 10 000t i snitt begynne å slakte på en ny merd ca hver andre uke. Dersom vekst er relevant faktor for valg av merd å slakte i 25% av tilfellene utgjør verdien av optimalt valg av merd ca 16 MNOK i EBIT per år.

Prisoppnåelse / timing

Det er mye som påvirker prisoppnåelse som er utenfor en planleggers direkte kontroll, men akkurat slaktetidspunkt er ikke det. Slik vi diskuterte i nyhetsbrev #16 må man med fallende priser ta stilling til om fisken tilgjengelig videre faktisk vil ha en positiv verdiutvikling. Vil et prisfall overgå veksten på fisken gitt også fòrkostnad og risiko for annen negativ utvikling (lus, sykdom, etc.). Hvor mye man kan hente av verdi her avhenger veldig av prisutvikling og volatilitet. Grafen under viser endring i pris (nok/kg) fra en uke til neste for 4-5 kg HOG superior fra 2014 – 2021 og illustrerer godt volatiliteten i spotpris.

Om man slakter en merd med 190 000 fisk på 5kg sløyd vekt (950 tonn) hver uke kan man få 41MNOK ekstra i EBIT per år (snitt 2014 - 2021) om man slakter en uke tidligere alle ukene prisen faller mer enn tilveksten (også hensyntatt fòrkostnad). Dette skjedde i snitt 15 uker hvert år disse årene. Så er det dessverre vanskelig å vite hvilken vei prisen går, men dette illustrer viktigheten av å ha et bevisst forhold til pris. Om man klarer å hente ut 25% av tilfellene utgjør det altså ca 10 MNOK i EBIT for en oppdretter som slakter 950t i uken.

Verdi av gode valg >> vekten i gull av en planlegger.

Oppsummerer vi verdien av gode valg for de tre verdikomponentene (normert til et mellomstort selskap som slakter 52 000t):

  • MTB utnyttelse: 60 – 90 MNOK i EBIT
  • Valg av gruppe å slakte: 40 MNOK i EBIT  
  • Prisoppnåelse (timing): 10 MNOK i EBIT

Sum: 110 - 140 MNOK i EBIT per år.

Man kan få "høydeskrekk" av mindre, men altså sammenlignet med vekten i gull av en planlegger på 41 MNOK, så kan altså fort forskjellen mellom gode og mindre gode valg overgå dette :)