Denne uken vender vi tilbake til temaet om hvordan ta hensyn til usikkerhet i produksjonsplanlegging, spesifikt i planlegging av utsett. Dette ble kort berørt i nyhetsbrev 6, men basert på videre refleksjon og gjennom diskusjon med ulike planleggere siden da så vil vi diskutere dette litt dypere.Ettersom temperaturen går ned, og slakt (og forhåpentligvis avlusning ihvertfall noe) går ned, så gir det mer tid til å tenke på de store/lange linjene i produksjonsplanlegging. Derfor tar vi for oss hvordan usikkerhet/ulike utfall påvirker planlegging av utsett denne gang, så neste gang planlegging av slakt.
I planlegging av utsett er det spesielt viktig å ta hensyn til usikkerhet, da valg man tar kan være vanskelig å hente seg inn i fra. Et viktig poeng ved planlegging av utsett er at fordelingen av mulige utfall i produksjonen ikke påvirker bunnlinjen symmetrisk. Hva som menes med det forklares best gjennom et eksempel:
Om vi forenklet antar at dødelighet per generasjon kun kan ha tre ulike utfall (10%, 15%, og 20% akkumulert dødelighet). Gitt at man planla utsett basert på forventet/snitt historiske dødelighet (15%), så vil en 5% økning i dødelighet påvirke resultatet mer negativt enn en 5% reduksjon i dødelighet. Hvorfor er det slik? Om man har "for mange" fisk i sjøen (pga lav dødelighet) og må slakte pga MTB, så må man slakte på litt lavere enn ideal snittvekt. Det er jo stort sett alltid mulig.
I motsatt tilfelle, om man har for få fisk i sjøen, (pga høy dødelighet), så er et tiltak å holde fisken lengre i sjø enn man planla. Det å holde grupper lengre, til større vekt er imidlertid ikke gitt at man kan gjøre, da lus og fiskehelseproblematikk kan gjøre det lite ønskelig og gunstig å holde fiskegrupper lengre. Derfor vil man i mange tilfeller ikke kunne kompensere ved å holde fisken lengre/til større vekt. Bildet under viser resultat fra tre ulike optimeringskjøringer for et tenkt middelsstort oppdrettsselskap og illustrerer poenget.
Casene kort oppsummert
Vi tillater her altså at slakt kan justeres med endret dødelighet men ikke utsett. Dette da man i realiteten vil kunne gjøre endringer på slakt når man ser hva man la til grunn for forventet dødelighet ikke stemmer, mens det ofte kan være for sent for å kunne gjøre noe med planlagt utsett.Endring i slaktevolum er ca tilsvarende store i caset med lavere og høyere dødelighet (henholdsvis +/- 1000t). MEN, scenarioet med høy dødelighet har 200g høyere snittvekt enn caset med lav dødelighet. Gitt de biologiske utfordringene som finnes, er det imidlertid ikke sikkert det ville vært mulig å i snitt holde fisken lengre.
Best resultat får man om man treffer på det som blir faktisk dødelighet, men gitt at fremtiden er usikker, så er det rasjonelt (og lønnsomt) å planlegge med et større antall for utsett enn det man i snitt forventer vil skje. Et annet (velbrukt) alternativ, er å øke snittvekt på smolt kontra hva man vil trenge i forventningscaset. Det vil også kunne bidra på samme måte som med større antall. På samme måte som at påvirkning på bunnlinjen ikke er symmetrisk rundt ulike utfall av dødelighet, er det trolig at andre viktige faktorer (f.eks. forventet vekst, pris) som påvirker smoltutsett heller ikke påvirker bunnlinjen symetrisk.
Hva kan man så gjøre? Jo, som i eksempelet over så kan man planlegge / simulere / optimere med ulike forutsetninger (på oppside/nedside), så se hvordan de påvirker resultatet og derfra ta en (bedre) informert og mer lønnsom beslutning . I vårt tilfelle (med optimering i Bioplan) så hadde selvsagt det beste vært om optimeringen tok hensyn til at ulike ting kan skje (usikkhert) og så basert på det foreslå beste beslutning. Det er noe vi planlegger å gå i gang med å uvikle (stokatisk optimering), og om det kunne vært interessant å være involvert i, så ta gjerne kontakt. Inntil da så kan man ihvertfall optimimere ulike utfall relativt fort (3x fortere denne uken en forrige uke, da vi har byttet til raskere hardware :). Neste gang skal vi drøfte mer om usikkerhet knyttet til planlegging av slakt og da hvordan usikkerhet om avlusning påvirker hva man bør gjøre og hvordan man bør gå frem.
