Newsletter
|
Mar 7, 2023
|
min read

Slakte eller avluse + siste nytt om rullerende MTB

Erlend Torgnes

Denne uken tar vi for oss to tema relatert til produksjonsplanlegging

  1. Forholdet mellom avlusning og slakt
  2. Rullererende MTB på høring

Første punkt er for mange veldig aktuelt på kort sikt gitt sesongen vi er inne i, mens sistenevnte på sikt kan innebære den største endringen i MTB regimet på vel 16 år.

kEW4jWw.jpg

Lakselus, en viktig faktor for valg av slakt?

La oss ta et tenkt scenario: Sommerferien er over og du ser at vårutsettet i merd 0001 på lokalitet Bioholmen har vokst etter planen og nærmer seg planlagt slaktevekt. Ut i fra estimatene ser du at fisken har en gjennomsnittsvekt på rundt 5,3 kg rund, 3-4 uker til i sjøen med den varme august sjøtemperaturen så vil fiskegruppen nå målvekten på 5,8kg. Du tar en titt på lusetallene og ser at antallet bevegelige lus har steget jevnt over sommeren og ble forrige uke rapportert til 1 bevegelig og 0,4 adulte i gjennomsnitt per fisk i merd 1. Da er spørsmålet: hva gjør du?

  • Organiserer du en avlusning på merden, og kanskje de øvrige merdene i samme slengen?
  • Slakter du ut merden to uker før planlagt og med det taper potensielt 72 tonn tilvekst? (ca 1.5MNOK i inntekt etter fôrkostnad)
  • Eller tar du sikte på at de bevegelige holder seg under den magiske grensen på 0.5 frem til slakt?
  • Slakter du merden med mest lus (for å holde lokalitetssnitt nede)? Den med dårligst tilvekst? Den største? Eller den med størst (bakgrunns) dødelighet?

Problemstillingen er fiktiv men jeg antar veldig relevant spesielt i disse tider. Det er intet enkelt svar på denne problemstillingen da veldig mange parameter må tas hensyn til for å gi en ok estimering av de ulike utfallene.

Erik Næstvold hos oss har jobbet ombord, ledet og drevet et rederi med avlusningsfartøy endel år og har som regel spurt om resonnementet bak valget å avluse over en kopp kaffe underveis i behandlingen. Det trivielle svaret er naturligvis høye lusenivåer men de øvrige begrunnelsene har vært komplekse. Komplekse i den form av at det har vært veldig mange kombinasjoner av begrensninger og variabler som spiller inn på avgjørelsen, og som regel forskjellig fra lokalitet til lokalitet, selskap til selskap.

Noen av disse faktorene har vært:

  • Tilgang til behandlingskapasitet (In-house og leid inn)
  • Slakterikapasitet
  • Brønnbåtkapasitet (Frakt til slakteri og behandling)
  • Behandlingskostnad (Driftskostnader (hvis in-house) eller behandlingskostnad fra leverandør kr/kg behandlet fisk).

De litt mer usikre variablene har og er sikkert fortsatt:

  • Helsestatus (PD, HSMB, CMS mm)
  • Forventet akutt og forsinket dødelighet (Ved behandling)
  • Appetetittendring ( Vil økt appetitt etter endt sulting med påfølgende behandling utjevne tapt tilvekst over sulte og behandlingsperioden?)
  • Potensielle følgeskader og nedgradering av behandlet fisk ved slakt

Jeg skriver helsestatus som usikker variabel da jeg her tenker på konsekvensene det kan ha for forsinket og akutt dødelighet ved behandling.

En kompleks problemstilling med mange begrensninger og variabler burde i utgangspunktet være midt i blinken for oss i Optimeering Aqua, men med usikkerheten bak variablene er det ikke like enkelt å legge inn i en modell for så å få en anbefaling. Fundamentalt for å både utvikle en anbefalingsalgoritme og å kunne gi en anbefaling er er gode data: fortløpende loggføring av helsestatus, metode, innstillinger på behandlingsutstyr, avlusningseffekt samt akutt og forsinket dødelighet. Om man har dette vil kan ihvertfall for in-house kapasiteter kunne komme nærmere å gi en anbefaling.

Bioplan's roadmap inkluderer å utvikle hva vi vil kalle en sensitivitets analyse angående avlusning i korttidsplanleggingen. Denne analysen vil ta inn alle parameter som listet over, og returnere et estimat på kostnaden ved å avluse samt potensialet for videre verdiøkning. Disse tallene vil kunne variere i sannsynlighet, men uavhengig være en god indikator på om en burde vurdere å slakte eller avluse en merd. Ved interesse ta gjerne kontakt så kan vi starte på arbeidet tidligere/prioritere det opp og inkorporere deres egne verdier for beslutningsstøtte ved håndtering av lakselus.

Inntil vi får etterspørsel om en spesifikk avlusningsensitivitet funksjonalitet vil vi hjelpe brukere av Bioplan med å belyse lussituasjonen i korttidsplanleggingsvinduet slik at lusesituasjonen enklere kan inkluderes i kortsiktig planlegging. Vi vil også gjøre brukeren obs på om nivåer overstiger/er nært å overstige de til enhver tid gjeldende grensene (eksterne eller interne egendefinerte nivå).

Rullerende MTB i grønne produksjonsområder på høring

MTB-regimet runder 16 år og mange mener det er tid for å øke fleksibiliteten i ordningen, blant annet for å gi mulighet for

  • mindre oppdrettere å utnytte konsesjonene sine bedre
  • jevnere råstofftilgang til slakterier og foredlingsbedrifter
  • å utnytte den korte og intense vekstsesongen i nord mer effektivt

Det sittende fiskeriministeriet rakk så vidt å legge frem et forslag til prøveordning med rullerende MTB før de måtte starte pakkingen. Forslaget bærer preg av at det er mange ulike hensyn å ta og at villaksen stadig er en sentral premissgiver i norsk havbrukspolitikk. I forslaget settes MTB-taket 20% lavere for 4 måneder fra april til juli, og økes samtidig med 20% i 6 måneder fra oktober til mars.

“Fleksibiliteten” ligger i to måneder lenger økningsperiode, og i hvor stor del av 20-prosenten oppdretteren velger å ta ut. Ordningen legger opp til å forsterke de eksisterende volumvariasjonene gjennom året, med en enda høyere biomassetopp på høsten. Dette gjør det mulig å produsere litt mer volum, men gjør samtidig vanskeligere å produsere motsyklisk for å oppnå et jevnere produksjonsvolum og høyere gjennomsnittspris. Det er lett å mistenke at hovedhensynet har vært minst mulig biomasse på våren for å holde antall verter for lakselus nede i den perioden villaks-smolten vandrer ut fra kysten. Alt annet likt vil dette minimere lusepresset i den kritiske perioden, men et usikkerhetsmoment kan være hvorvidt høyere biomasse gjennom vinteren kan gjøre det vanskeligere å få ned lusenivåene i forkant av denne perioden. Ordningen vil uansett bare være aktuell for grønne produksjonsområder, og det legges opp til innkreving av et vederlag for høyere volumpotensial.

En ordning med rullerende MTB uten begrensende takkonstruksjoner ville gitt potensial for betydelig høyere fleksibilitet og diversitet. Vi konstaterer med beklagelse at departementet i stor grad ser ut til å ha latt denne muligheten gå fra seg.

Her finner du høringsdokumentene på regjeringen sine sider og kan enkelt legge inn kommentarer til høringen.